Børli personlig

HANS BØRLI (1918 – 89), lyriker, levde hele sitt liv i Eidskog kommune, lengst sør i Hedmark fylke, et par kilometer fra Bjørknes i Nes. Ved siden av å arbeide i skogen forfattet han 22 diktsamlinger og flere romaner, noveller og fortellinger.
Merkelappen ”skogens dikter” er ofte blitt festet på Hans Børli, en betegnelse han selv både likte og mislikte. Utgangspunktet var skogen. Den kjente han bedre enn noen. Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død. Hos Hans Børli ble det nære og det fjerne til ”et eneste stjernehvitt Nå”.
Den viktigste boka hans?
Det er fristende å si ”Samlede dikt”, som ble utgitt første gang i 1995 Denne samlingen teller mer enn 1200 dikt, fra debuten med ”Tyrielden” i 1945 til ”Etterlatte dikt” i 1991, samt såkalte frittstående dikt. Sjette (!) opplag kom i fjor. Av Børlis enkeltdikt fremheves gjerne ”Louis Armstrong” fra samlingen ”Ved bålet” 1962. Tre andre dikt som ofte rangeres som viktige, er ”Junikveld”, ”Ett er nødvendig” og ”På evighetens tavler”.
Hva mente han om samtiden?
”Materielt sett lever vi i velferd, åndelig sett i en barkebrødstid”, sa Børli. Videre sa han: ”Det er de økonomiske beregninger og hensyn som alltid er avgjørende i samfunnet i dag. Mens de menneskelige og kulturelle verdier mer og mer skyves i bakgrunnen. Det lønner seg – det lønner seg ikke. Dette er de to lodder på vekten, de to ytterpunkter på verdiskalaen. Lenge leve kremmersjelen!”
Hvilken innvirkning hadde han på ettertida?
Hans Børli-selskapet ble stiftet i 1991 og har i dag over 600 medlemmer. Børli-interessen er stadig stigende. Det årlige ”Junikveld”-arrangementet i Oppistun har på det meste samlet over 1500  mennesker – inne på ”svaret skauen”. I år møtte 400 – i høljende regnvær! Mange mennesker finner trøst og forståelse i Børlis diktning. Hans Børli er oversatt til mange språk. Viktigst er bøkene ”We own the forests” (engelsk) og ”Cesta Lesy” (tsjekkisk), «Der Wind shaut nicht auf die Wegweiser» (tysk) og «Har du lyttet til elvene om natta»(russisk, tastaturet tillater ikke originaltittel!) Følgende strofe fra diktet Junikveld blir sitert av mange:”Flytt deg nærmere inntil meg, her på kjøkkentrammen. Den er så svinnende kort den stund vi mennesker er sammen”. Enklere kan ikke et medmenneskelig budskap bli.
Var han lykkelig?
Både og. Som mennesker flest var Børlis hver- og helgedager varierte. Lange arbeidsdager i skogen og tradisjonelt familieliv (kone og datter) skiftet med tankestunder og grublerier, som ved ett tilfelle førte til innleggelse på psykiatrisk sykehus.”Evnen til liv og lykke er nettopp et spørsmål om evnen til nærhet. Det å ta en ting i hånden, føle dens nakne eksistens med denne sansenes åpenhet som betyr den ytterste konsentrasjon, kan gi deg en dypere innsikt i livets mysterium enn mange bind høylærd filosofi.”
Var han et godt menneske?
Han ville smilt ved spørsmålet og svart på sin lune måte: Tja. ”Enhver av oss lever og handler ut fra sine naturgitte forutsetninger, til godt eller vondt. Myten om det moralske, frie valg er bare en fiksjon. Bare den kan velge det gode som har fått evnen til å treffe dette valget. Noe han i tilfelle ikke kan takke seg sjøl for. Ingen fortjener ros for sine gode gjerninger, og heller ikke ris for sine dårlige. I begge fall er mennesket bare et redskap for de makter som står bakom tingene.”
Trodde han på Gud?
Ja, men ikke på prekestol-guden, som han kunne si. Børlis gudsoppfatning er sammensatt, med tendens mot det panteistiske. ”Det er mer et spørsmål om Gud tror på meg”, sier han i ett av sine dikt.
Hva ville han med livet?
Det samme som han råder oss alle: ”Syng liv i ditt liv før du går!”
Typisk sitat:
Å skrive er et spørsmål om å finne små nok ord til store nok følelser.
Jubileum
I 2018, nærmere bestemt 8.desember, ville Hans Børli fyllt 100 år. Det markeres med en storstilt feiring i hans hjemkommune, Eidskog, som skal kulminere i en nasjonal festforestilling i Det Norske Teatret i Oslo. Hans Børli er i ferd med å bli en både nasjonal og internasjonal forfatter. Børlis trær finnes over hele verden, bare du «oversetter» og «ser» dem. Det visste han lite om den gang han som 5-åring for første gang utvidet sin egen verden ved å følge sin bestefar over skogen til Skarnes, for å reparere ei veggklokke.

Sverre Eier