Menu
Dikteren Hans Børli (1918–1989) levde hele sitt liv i Eidskog kommune, lengst sør i Hedmark fylke. Han vokste opp under små kår inne på Fjeldskogen. Han ble tidlig glad i bøker og utmerket seg på skolen. Forsøk på videre utdanning ble stoppet av krigen. I krigsårene vikarierte han som skolelærer på sitt hjemsted, arbeidet i skogen og fungerte samtidig som grenselos for flyktninger til Sverige. Da freden kom, stiftet Hans Børli familie og flyttet til Tobøl. Skogen ble hans fremtidige arbeidsplass, som tømmerhogger.
Hans Børlis er ofte blitt karakterisert som «Skogens dikter», en betegnelse han selv både likte og mislikte. Utgangspunktet var skogen. Den kjente han bedre enn noen. Trolsk natur, drømmer, blodslit, sorg og glede. I sin kamp med ordene førte han oss inn i politikk, til fremmede kulturer og ble i økende grad opptatt av eksistensielle problemer som ensomhet, krig, fangenskap, angst, tro, tvil og død.
Børlis litterære produksjon strekker seg over tidsrommet 1933–1988, fra han debuterte i Kongsvinger Arbeiderblad med skolestilen «I snestorm og kulde» til hans siste, retrospektive verk, «Med øks og lyre». I alt ble det 22 diktsamlinger og seks prosabøker. En diktsamling, en roman og en aforismebok, «Tankestreif», er utgitt posthumt. Hans Børli skrev forøvrig et par uhøytidelige skuespill og bidro med fortellinger, dikt og noveller i flere aviser og ukeblad. Dessuten var han en flittig brevskriver.
Hans Børli er oversatt til flere språk, blant annet tjekkisk, russisk, tysk og spansk, og han mottok en rekke litterære priser.
Eidskog kommunes bibliotek har fått navnet «Tyrielden», etter Børlis debutbok i 1945.
