Veien til evigheten
går over gardstunet heime.
Et duvende gresstrå med dugg i akset
er veiviser god nok for den seende. Og
på baksiden av bladene på tunbjørka
har lauv-åmene gravert et kart
over Melkeveien.

Graset, møllen, menneskehjertet –
minnet om en barndom på stjernenes kyster
skråner svimlende gjennom alt –
som morgenlys
gjennom mørkt strømmende vatn
over ei sandgrunne.

Hans Børli