Døgnets store små sorger, jordlivets
stumme hverdagstragedier: ekornet
i veibanen, det ihjelkjørte smilet
på skapningens blodige lepper …
Hvem bryr seg vel om slikt smått
når hestekreftene brøler? Hvem
ser det? Nei, vi har for harde
og ubestikkelige øyne – derfor
farer vi  ofte  vill
i våre egne kalde
regionsplaner over livet.

Livet –
og kjærligheten til alle ting –
er noe du må føle deg fram til
med hendenes ru hud – slik som
den blinde i lønndom lærer seg
sin elskedes ansikt
med fingertuppene.

Hans Børli