09.07.2018

Ved bålet

Jeg sitter med ryggen mot bålet.

Stirrer sårøyd ut i

stjerneløs natt.

 

– Snu deg! ber du

– Jeg makter ikke holde liv i

bålet vårt stort lenger. Hjelp meg

med å skape lys omkring oss!

 

Men jeg kan ikke rive meg løs fra mørket.

Det tasser av steg utenfor lysringen,

og noen hvisker navnet mitt

med stemme som vissent gras.

 

Ser du! En mørk kontur

ruvende fram i lysdímen … Da

kjenner jeg handa di, sval

over øynene mine.

 

Slik sitter vi sammen

i stjerneløs natt. To mennesker.

Mens bålet brenner ned

og dette som er i mørket

rykker langsomt nærmere.

Hans Børli