Vasen

Stjernene på himmelen,

taggete, skarpe –

Skår av knust lys.

 

Og hjertene på jorda,

urolige, søkende –

Rop,

og ja over avgrunner.

 

Alt er stykker av noe.

Brudd, segmenter

som med sin brutte linje

antyder konturene av

et kunstverk som hvilte i seg selv,

sluttet,

som en egéisk vase.

 

Jeg aner en tapt form.

En vidunderlig helhet

som brast

så livet ble splinter og lengsel.