Stjernene på himmelen,
taggete, skarpe –
Skår av knust lys.

Og hjertene på jorda,
urolige, søkende –
Rop,
og ja over avgrunner.

Alt er stykker av noe.
Brudd, segmenter
som med sin brutte linje
antyder konturene av
et kunstverk som hvilte i seg selv,
sluttet,
som en egéisk vase.

Jeg aner en tapt form.
En vidunderlig helhet
som brast
så livet ble splinter og lengsel.

Hans Børli