20.03.2018

Vårnatt

Vått, fillete sus i baret.

Månen i né.

Naken lukt av skare,

flomvatn snerket av is.

 

Hele natta er som

svart, vindblåst hår, ugreitt

over et skarpt

taterjente-ansikt.

 

Bjørkelegga oppi åsbrøttet

renner hvitt nedover mørket,

føttene mine synker lett

i tiu jord mellom snøgrimene.

Jeg kjenner det sanselig mjuke søkket

tvers gjennom tjukke gummistøvelsåler.

 

Rødstrupens første demringsstrofe

rører seg varsomt som et strå

inne i småskogen.

 

Det er som

mørke øyne ser på meg

og holder av meg

trass i alt jeg er

og ikke er.

 

Ja, dette er mi berging,

min styrke i verden:

Jeg er aldri ensom når

jeg er aleine.

Hans Børli