Menu
Tung som en innlandsis
gråner den gryende dagen
mot nattskymme åser østpå.
Det knudrete kalde morgenlyset
kanter seg som isflak i drift,
skurer med lydløs larm
mot gylne furustammer
og siklende sisselrotberg.
Morgenvinden vakner
med nikkende sus i baret,
lukt av brånende snø
inni bakliene.
Som gjenferd av fredløse stimenn
tusler grå skoddeskikkelser
lutrygget i skjul langs bekkefar
og blakke myrdrag. Sjøl står jeg
barhodet oppe på nakne himmelbrauta
og karrer stjerner ut av håret.
Så mildner den stigende dagrødmen
lysets fødselsveer. Det skimrer
jenteaktig blygt og mildt
i neveren på våte bjørkelegger.
Det dufter blått i skogen
som gikk himmelen barføtt på jorda
og satte nye vinger av spørsmål
på gamle jordtrukne svar.
Jeg rusler skogstien
innover i meg sjøl, lykkelig,
med strofene fra en svarttroststrupe
plantet som en kvast stritt duftende
trolldomsurter i
det gamle hjertet mitt.
Hans Børli
Tung som en innlandsis
gråner den gryende dagen
mot nattskymme åser østpå.
Det knudrete kalde morgenlyset
kanter seg som isflak i drift,
skurer med lydløs larm
mot gylne furustammer
og siklende sisselrotberg.
Morgenvinden vakner
med nikkende sus i baret,
lukt av brånende snø
inni bakliene.
Som gjenferd av fredløse stimenn
tusler grå skoddeskikkelser
lutrygget i skjul langs bekkefar
og blakke myrdrag. Sjøl står jeg
barhodet oppe på nakne himmelbrauta
og karrer stjerner ut av håret.
Så mildner den stigende dagrødmen
lysets fødselsveer. Det skimrer
jenteaktig blygt og mildt
i neveren på våte bjørkelegger.
Det dufter blått i skogen
som gikk himmelen barføtt på jorda
og satte nye vinger av spørsmål
på gamle jordtrukne svar.
Jeg rusler skogstien
innover i meg sjøl, lykkelig,
med strofene fra en svarttroststrupe
plantet som en kvast stritt duftende
trolldomsurter i
det gamle hjertet mitt.
Hans Børli