06.03.2018

Ungdom

Alltid har verdens ungdom

vært den fortapte slekt.

Alltid fikk våre drømmer

vingene knekt.

 

Bleike går vi og leiter

på ei stormslått strand

hvor våre fedre bygde

hus på sand.

 

Knokler og ruiner

der hvor templet sto – –

 

Hva skal vi hige etter?

Hva skal vi tro?

 

Nakne står vi i blåsten

med vår arv av skam.

Sveiper oss så i den gamle

dyreham.

 

Ett er dog vår adel:

sorga i vår sang.

Djupt i tvilens klokker

skjelver håpets klang.

 

 

Hans Børli