Sus i myrull

Livet er ikke alltid

et hesblesende kappløp med døden.

 

Livet er ikke bare

titusen strevsomme steg

mot små mål.

 

Nei, livet er rikt nok til

å være bare sus i myrull –

 

Livet er rikt nok til

å glemme timene og brødet

og døden.

 

Men alle disse flittige –

med lønningsposer og armbåndsur

og spisestue i lys bjørk …?

De er så gjerrige på minuttene.

 

Ropet fra hjertene drukner

i larmen av stempler og stål.

 

Men myrull suser i sønnavind

den enkle sangen

som hjertene minnes i maskinhallene.

 

Og ensomme fugler

seiler i sol,

seiler i sol og skriker – –