Mennesket

Vindene synger ditt tungsinn.
Smaken av dine tårer
brenner i havets salt.

Alt på Jorden, alt
skaper du av deg selv.
Besmitter du med deg selv.

Det gis ikke mer: Du
og endeløst øde hvelv.

Det knuste speilet

Men en dag skal speilet splintres.
Menneskebildet er en skjør ting,
og alt i naturen
følger tyngdekraftens strenge lov.

En dag skal du møte
likegyldigheten i den fallende stein
hjemløsheten hos rosen på en grav.
Et ansikt av stumhet
stengt, bortvendt
med himmelens lys over pannen.

Forgjeves søker du
dine egne trekk: Splintene
av det knuste speilet
glimter i sanden.

Fra den dag av
blir du en flyktning.
På flukt i Friheten, den grenseløse
hvor spurvene faller til jorden
under en blind himmel.

Getsemane

Suste det tungt av sorg
gjennom Getsemane den natten …
den natten soldatene førte Marias sønn med
til yppersteprestens hus?
Nei,
en eseldriver som drev sine dyr
gjennom Shushanporten i den tredje time,
hørte et mektig åndedrag av fred
bruse gjennom olivenlunden.

Og over den lille gropen som
Mesterens knær
grov i myk muld
vandret en bille, en bladtege
med ryggskjold som gammelt kobber,
antennene dirrende spent
mot en duft av hibiscus.

En gjeterfløyte oppe i høyden
lød ensom og langt borte.

Hans Børli