Spireabusken

Juni. Disse søvnløst hvite nettene,

en kjær og samtidig smertelig tid.

En kamp, en spenning i lufta: Lyset

holdt på segnende strak arm

et par åndedrag av evigheten.

 

Spireabusken ute på bakken

foran huset vårt

står just i sitt fineste blomsterflor.

Skinner magisk hvitt,

liksom selvlysende i tussmørket.

Er som en engel skulle ha gått forbi

og lagt igjen sløret sitt

utenfor vårt ringe hus.