12.07.2018

Sommernatt

Julinatta puster

med linne åndedrag av vind

så himmelen snør i blå fingrer

gjennom det skjelvende bjørkelauvet.

Vårherre sitter vák

og rikser tankefullt med ei åkerrikse

og tenker på hvor lykkelige menneskene er

som kan svale sine sorger

i nattedugg og søvn,

sus fra grønne åkrer.

 

Han sukker, den gamle,

og går innover i himmelen

aleine –

Vemodet ligger igjen etter ham

og gjør lyset over engene

dimt blått

som glasset i kirkevinduer

i skyggen av store trær.

Hans Børli