31.05.2018

Solregn

Vårregnet

trår varsomt i sølvsko

over gusten jord etter snøbråningen.

Symreblomstene langs stien

nikker samtykkende, blygt og hvitt,

når regndråpene rører ved dem.

Så bryter sola brått igjennom,

de gylne gløttene

faller gistent over måsan

gjennom såldet av gyngende bar.

Jeg stanser, løfter ansiktet mot lyset.

Lukker øynene. Da

er det som jeg ser og sanser

várere, ømmere, inn i svarløsheten

bakenfor sol og stjerner.

Været, all slags vær –

har rommets grenseløse vesen.

Snur du øret mot vinden

og lytter med hele ditt hjerte,

da hører du granngivelig

Gud puste.

Hans Børli