Snøvinter

Hylende snøstormer

har gått gjennom skogen

og visket ut landskapets ansikt.

Et vanvidd av hvithet martrer

ditt nedsnødde blikk.

 

Bare en og annen

skrå snøbrøtt-stubbe

peker opp av fonnene:

spjærer av fersk

klaka ved,

gule som hundetenner.

 

Stillheten

så overveldende stor at

du hører døden puste

inne i dine øreganger.

 

Livet i deg:

små svarte fisker

som står stille

og rører sakte på finnene

i mørket under isen.

Og du minnes,

minnes så det gnistrer

gjennom hjernevasken av hvitt:

en sidensvans

lakkrød solgul svart

mellom rimblomstene i ei bjørkekrone

tre dager siden …