01.06.2018

Skogsus

Det er som du aner en evighet

i skogenes milde sus,

når kveldssolens siste stråler

ligger som gull på ditt hus.

 

Du veit at i djupet der inne

i miler av kveldsblå fred,

der er det bestandig å finne

et ensomt og fredlyst sted.

 

Der du kan tenne en nying

og ligge og drømme ei natt,

til morgenens siste stjerne

av himlens hvelv er tatt.

 

Og alt det som aldri kan måles

i tidens og timenes mål,

det hører du tidløst suse

i natta omkring ditt bål.

 

Ja, alt det vi alle frykter,

dog håper en gang å nå,

det hører du tidløst suse

i skognatta djup og blå.

Hans Børli