Det er som du aner en evighet
i skogenes milde sus,
når kveldssolens siste stråler
ligger som gull på ditt hus.

Du veit at i djupet der inne
i miler av kveldsblå fred,
der er det bestandig å finne
et ensomt og fredlyst sted.

Der du kan tenne en nying
og ligge og drømme ei natt,
til morgenens siste stjerne
av himlens hvelv er tatt.

Og alt det som aldri kan måles
i tidens og timenes mål,
det hører du tidløst suse
i natta omkring ditt bål.

Ja, alt det vi alle frykter,
dog håper en gang å nå,
det hører du tidløst suse
i skognatta djup og blå.

Hans Børli