Skipet

Når stormskyene revner

i fykende råker over himmelen,

står grimete menn på brovingen

og leser i stjernene

med øyne såre av salt:

Der vil gry en morgen

da skipet forlater

de synkende rottene.

 

Men alle de tause sjømenn –

Hvite skjeletter,

saltbleikte skulderblad

som gnurer sakte mot revene

i dønningens langsomme undervannsrytme.

 

Alt er for sent for de døde. Ingenting

kan noensinne veie opp

verdens uutsigelige sum

av sorg og smerte.