13.03.2018

Skår i himmelrendene

Jeg er en gammel tredreper. Jeg har

myrdet trær i over førti år.

Høge svaie frograner, risbjørker,

malmfuruer

 

med nåler blågrønne som lufta

en skaremorgen om våren.

Jeg la dem i bakken med kaldt stål

og holdt mitt vemod i sjakk med

et snusbrónt tømmerhogger-flir.

Moer og holt og høgder

snøydde jeg av med øksa og saga.

Tre for tre, tylvt for tylvt,

til fuglen ikke lenger fant ei grein

å hvile vingen på under stjernene.

«Gruppehogst» heter det i forst-

terminologien

hvor fag-billen forlengst har gnagd

sinn og hjertelag ut av

de tørrkloke ordene.

 

Det glisner på høgdene i vest

der sola før la gullet sitt

på mjukt bar om kvelden.

Jeg ser det når jeg står

ved vinduet heime i stua

og glåmer langsynt

innover mot Raufjellet og Hesteknatten:

Det syns etter deg! Du har laget

skår i himmelrendene …

Hans Børli