Rapport fra grasrota

Jeg er en liten maur.

Det stilnes over stiene

og storkvelden tar til å skumre i skogen.

Alle vettuge gamle skogsmaurer

er forlengst vel i hus

med barnåla si – men jeg

kravler i skymmingen med griperne klare

oppover et svaiende hveingras-strå.

Skulle jo vært fint

å komme trekkende heim til tua

med ei stjerne …

 

tråkket utafor jorda:

hestebjella som kløkk blåfjernt inni

landrøyken

kunne vært ei klosterklokke i himmelen

der erkeengelen ringte til vesper.

 

Orremyrene på Odalsskogen –

det var på slike steder

din ungdoms vinddrevne tanker

tidlig fikk fugleléten

av evighet og

aldri …