Jeg er en liten maur.
Det stilnes over stiene
og storkvelden tar til å skumre i skogen.
Alle vettuge gamle skogsmaurer
er forlengst vel i hus
med barnåla si – men jeg
kravler i skymmingen med griperne klare
oppover et svaiende hveingras-strå.
Skulle jo vært fint
å komme trekkende heim til tua
med ei stjerne …

tråkket utafor jorda:
hestebjella som kløkk blåfjernt inni
landrøyken
kunne vært ei klosterklokke i himmelen
der erkeengelen ringte til vesper.

Orremyrene på Odalsskogen –
det var på slike steder
din ungdoms vinddrevne tanker
tidlig fikk fugleléten
av evighet og
aldri …

Hans Børli