30.09.2018

Ran

Jeg ligger bundet

hjelpeløs

i et gustent mørke av

måne og barfrost.

 

Og høstnatta –

ei kvinne med svart flagrende hår

munn som et hoggsår i ansiktet –

lister seg lydløst bort

med hjertet mitt i hendene.

 

Jeg kan ikke røre meg,

kan ikke kreve hjertet mitt tilbake,

dette røde

som brenner

mellom fingre av frost.

 

Men jeg lever.

Jeg lever

 

og morgenen skal finne meg

og late som om ingenting var.

 

Hans Børli