Jeg ligger bundet
hjelpeløs
i et gustent mørke av
måne og barfrost.

Og høstnatta –
ei kvinne med svart flagrende hår
munn som et hoggsår i ansiktet –
lister seg lydløst bort
med hjertet mitt i hendene.

Jeg kan ikke røre meg,
kan ikke kreve hjertet mitt tilbake,
dette røde
som brenner
mellom fingre av frost.

Men jeg lever.
Jeg lever

og morgenen skal finne meg
og late som om ingenting var.

Hans Børli