På kveldshøgda

Til slutt

går du gjennom solfallet.

Da snur du deg og ser tilbake:

Og alle milene du gikk,

alle dagene som syntes traurige og grå,

låner farge fra kveldshimmelen

og lyser

i lilla og rødt.

 

Men ingen kan vende om.

Du står på kveldshøgda nå. Snart

synker du i skumringens aske.