Du har reist deg murer
for å leve fritt.
Men som fange sturer
arme hjertet ditt.

Bryt i muren veg for
fremmed sorg og sang.
Fri ditt eget jeg for
enecellens tvang!

Slipp de mange andre
i ditt hjerte inn.
La dem tollfritt vandre
i ditt åpne sinn.

Du og Jeg er ikke
rette ord å si. –
Verdens håp er dette
vesle ordet Vi.

Hans Børli