Om nettene i juni
er demringen et stille
lys av oppstandelse.
Det er som om
fugler står opp fra de døde
og rører lufta
mykt mykt
med usynlige vinger, vinger
hvis hvite knokler smuldret i mosen
for tusen glemte somrer siden.

Du står der fjetret i det løftende suset.
Vil følge, men kan ikke.
Lenken strammer om ankelen, slaveloddet
av gjort og ugjort
holder deg fast til
jordens stumme mørke.

Om nettene i juni
når alt er vinger
og blått.

Hans Børli