Menu
Det dirrer som en streng av mørk oktober
mot klangbunn av den avgrunns-djupe
natt.
Og haustens prakt av gull og rød sinober
blir strødd så ødselt bort i svarte kratt.
Hør, vinden ånder gjennom visne kroner
som bruset i ei enkes sørgeslør.
Og bakom alt – i kuldens barske soner –
slår nordlysflammer over stjerneglør.
Det klager inne fra de øde moer
der lauvfall demper potemjuke steg,
når villdyr lister over månebroer
på villmarknattas endelause veg. –
Nå seiler jorda under kjøldgrønn himmel
på evighetens djupe, stille sjø.
Se, som en moreld lyser vintergatens
vrimmel
av stjerner som spår vinter, frost og snø.
Hans Børli
Det dirrer som en streng av mørk oktober
mot klangbunn av den avgrunns-djupe
natt.
Og haustens prakt av gull og rød sinober
blir strødd så ødselt bort i svarte kratt.
Hør, vinden ånder gjennom visne kroner
som bruset i ei enkes sørgeslør.
Og bakom alt – i kuldens barske soner –
slår nordlysflammer over stjerneglør.
Det klager inne fra de øde moer
der lauvfall demper potemjuke steg,
når villdyr lister over månebroer
på villmarknattas endelause veg. –
Nå seiler jorda under kjøldgrønn himmel
på evighetens djupe, stille sjø.
Se, som en moreld lyser vintergatens
vrimmel
av stjerner som spår vinter, frost og snø.
Hans Børli