Atter gjester den høye måned
menneskenes lave trakt, atter
skrider tankefulle oktoberdager
stille over jorda. Tid som har
sett alt, håpet alt, elsket –
Sein tid
med lys av solefall over panna
som kvinner i sorg.
Inne på stormyrene
klager ei trane
på ensomhetens ødslige språk
som vet
at ingen noensinne
fikk et svar.

Hans Børli