05.10.2018

Ode til elgbiffen

Elgbiff –

nødtørftig steikt over ringhølet

på komfyren i skogskoia.

Grovfibret lårkjøtt

med barnåler og tørre tyttebærblar

klistret i snittet etter Morakniven.

 

Seigt er det, la gå,

krever god tanngard.

Men smaken, menneske! Karrig tørr

men likevel som krydret med

all skogens ville poesi:

Furubar,

røsslyngblommer i seinsommersol,

våt bjørkenever og tyrirøyk

og livets salige brunst …

De fine smaksvortene på tunga di

sender skinnende lykkebud til hjernen,

ditt hedenske kjøtteter-hjerte

ler lykksalig i brystet.

Kort sagt,

du er herlig heime på jorda.

Hans Børli