Så står jeg påny under himmelens velv
som før i de frysende år, –
Jeg lytter til lange vemodige skjelv
fra klokker som timetall slår.

Og klemtene faller i stillheta ned
lik mynter av skinnende gull –
som året betaler mi spillegjeld med
til handa som venter er full.

Hans Børli