28.11.2018

Nysnø

Ennå finnes der

tilgivelse i himmelen.

Gårsdagens sulk og søppeldynger

blir dekket til med

et finmasket slør av hvitt.

 

Jeg sitter og ser på

fnuggenes uendelig mjuke fall

skrått over brystet til en dompap

som lyser med sitt lille liv

i bjørka utenfor mitt vindu.

 

Det kjennes varmt innom meg

at alt jeg holder av, alt

som dufter av ville vinger,

er innerlig nær meg

hver gudskapte dag – her

mellom Jordens lågmælte undere.

Rart hvor lite et hjerte kan leve på

når alle kunstige behov

ligger igjen på en skrotplass

ved Melkeveien.

 

Jeg går barhodet ut.

Står i det hvite suset

og lokker snøvåte ord

heim fra skogen.

Hans Børli