21.11.2018

November

Planeten Jorden

duver djupt og tungt

i Melkeveiens hvite malstrøm

lik hodet til en druknende

som flyter opp for siste gang.

 

Denne øredøvende stillheten

etter lauvfallet!

Selv vinden har gitt opp,

baret stritter grått som hunderagg

i rimfrosten, jorda

ligger naken og forsvarsløs,

himmelen stiger ned mellom granene

med alle sine stjerner. Du

stikker deg til blods

på torner av lys.

 

Jeg frykter denne larmen

av stillhet. Jeg hører

hele verden vånde seg i den.

De mest gjennomtrengende skrik

er alltid lydløse.

Hans Børli