Så grått og stumt.
November.
Ingen klang i lufta, stille
som i kjerkeklokka
en messefallsdag.
Den knisende lauvlatteren
forstummet i skogen, lukt
som av rå gravjord.
November –
sommeren slutt og
vinteren ennå ikke begynt.
Et interregnum, en tomhet
stor som på en gravølslåve
der de nettopp har «søngi-ut» liket
og en øde eim av salmer og sorg
henger att i lukta av gammelt høy.
Det er som om stillheten oppe
i himmelen
og stillheten nede på ei ribbet jord
hvisker ordløst sammen om
en avdød gud.

Hans Børli