10.03.2018

Noe var stort …

Noe var stort i mitt lille liv.

 

Jeg ante en øde gjenlyd.

Som under hvelvet i en katedral.

 

Hva var det for buer i mørket?

hva var det for svimlende kapitéler

som kastet hjertets rop tilbake,

omskapt,

rammet av stumhet?

 

Lyden av vinger under himmelen

i tidlige vårnetter. Månenetter

da tærte harespor sto som kopparr på snøen

og tiurklokka varslet saktmodig

mellom nakne vidjer i dagningen.

Eller den hvite pinen, skriket

i sommerkveldens lys som lyttet,

lyttet med vidåpne øyne

til skyggenes tause rådslagning.

 

Ja – noe var stort i mitt lille liv!

En høy, hjerteløs skjønnhet

som duftet av dugg og jern.

Hans Børli