Nettene blir logne og ly
slik seint i oktober
når lauvrivar’n har herjet fra seg inni liene,
bjørkegreinene står svarte
risset i det høge blå
lik brister i gammelt porselen.
Og stjernene på himmelen
blikrer ikke lenger og skjelver redd,
de brenner klare og rolige,
de svaier som flammen på talglyset
der han bessfar satt innpå
kårkammerset sitt
og vendte varsomt blar i Bibelen
i kvelder for lenge lenge sia.

Hans Børli