04.09.2018

Natt

Lar glaset stå åpent mot natta.

Ligger og lyer på skogen og vinden.

Det blåser stjerner gjennom granbaret,

en øde lyd

som evigheten er laget av.

Døden sitter på ei grein der ute i mørket

og gynger med i vindens rytme,

med gjennomsiktige siriss-vinger

av sorg og lenge siden.

Jeg tenker:

Det er ikke råd å komme

helt nær

noen eller noe – alle

har vi himmelen rundt hodet

lik ei klokke av glass.

Hans Børli