03.01.2018

Nærhet

Jeg vil slipe huden på fingertuppene mine

tynn mot ru virkelighet, jeg vil

kjenne det jeg tar i.

 

For jeg tror på jordens

nødtørftige ting – de

som vandrer mellom våre hender

og er hos oss i dagene

ukjente, usette – –

Livets hellige, almindelige ting

av jord og støv og stumhet,

forrådt under korset,

forrådt i filosofenes

kasteller av is, forrådt

på Helikon og Parnassos

under kunstens kalde stjerne.

 

Jeg vil komme disse trofaste tingene

nær igjen – så nær at

ordene i diktet

tar form etter dem,

slik fingrene på handa til en tømmerhogger

krummer seg rundt økseskaftet

selv når han blar i salmeboka.

Hans Børli