Menu
No products in the cart.
Jeg vil slipe huden på fingertuppene mine
tynn mot ru virkelighet, jeg vil
kjenne det jeg tar i.
For jeg tror på jordens
nødtørftige ting – de
som vandrer mellom våre hender
og er hos oss i dagene
ukjente, usette – –
Livets hellige, almindelige ting
av jord og støv og stumhet,
forrådt under korset,
forrådt i filosofenes
kasteller av is, forrådt
på Helikon og Parnassos
under kunstens kalde stjerne.
Jeg vil komme disse trofaste tingene
nær igjen – så nær at
ordene i diktet
tar form etter dem,
slik fingrene på handa til en tømmerhogger
krummer seg rundt økseskaftet
selv når han blar i salmeboka.
Hans Børli
Jeg vil slipe huden på fingertuppene mine
tynn mot ru virkelighet, jeg vil
kjenne det jeg tar i.
For jeg tror på jordens
nødtørftige ting – de
som vandrer mellom våre hender
og er hos oss i dagene
ukjente, usette – –
Livets hellige, almindelige ting
av jord og støv og stumhet,
forrådt under korset,
forrådt i filosofenes
kasteller av is, forrådt
på Helikon og Parnassos
under kunstens kalde stjerne.
Jeg vil komme disse trofaste tingene
nær igjen – så nær at
ordene i diktet
tar form etter dem,
slik fingrene på handa til en tømmerhogger
krummer seg rundt økseskaftet
selv når han blar i salmeboka.
Hans Børli
Kontakt, e-post: kontakt@hansborli.no
Hans Børli©2022 | Levert av Attme.no