Menu
Je sitter og tenker på julekveld, mor –
je mins den så vel fra før:
Når maten sto ferdig i skåp og på bord,
og høgtida knakket på dør,
da kom du fra fjøset i nyfallen snø
med kveldsmjølka skumkvit i spann.
Og tusentall froststjerner tok til å strø
sitt sølv over helgstille land.
Du stanset på stien. – Du sto der og såg
med sinnet mot høgtida spent.
Som alteret kvitduket Køsslia låg
og lys hadde stjernene tent.
Slik sto du der mangen en julekveld blå
på fjøsstien – lita og trøtt.
Men aldri hørte du klokkene slå
den kvelden da Jesus vart født.
Nei, malmljomen trøtnet mot granskog og tall
der langt bakom høgdenes ro.
Nærmere er det til Betlehems stall
for den som har enfoldig tro.
Om aldri ei tårnklokkes dirrende klang
til deg djupt i skogen fant inn,
så tonte dog viddenes julekvelds-sang
mildt mot ditt menneskesinn.
Hans Børli
Je sitter og tenker på julekveld, mor –
je mins den så vel fra før:
Når maten sto ferdig i skåp og på bord,
og høgtida knakket på dør,
da kom du fra fjøset i nyfallen snø
med kveldsmjølka skumkvit i spann.
Og tusentall froststjerner tok til å strø
sitt sølv over helgstille land.
Du stanset på stien. – Du sto der og såg
med sinnet mot høgtida spent.
Som alteret kvitduket Køsslia låg
og lys hadde stjernene tent.
Slik sto du der mangen en julekveld blå
på fjøsstien – lita og trøtt.
Men aldri hørte du klokkene slå
den kvelden da Jesus vart født.
Nei, malmljomen trøtnet mot granskog og tall
der langt bakom høgdenes ro.
Nærmere er det til Betlehems stall
for den som har enfoldig tro.
Om aldri ei tårnklokkes dirrende klang
til deg djupt i skogen fant inn,
så tonte dog viddenes julekvelds-sang
mildt mot ditt menneskesinn.
Hans Børli