24.12.2017

Mors julekveld

Je sitter og tenker på julekveld, mor –

je mins den så vel fra før:

Når maten sto ferdig i skåp og på bord,

og høgtida knakket på dør,

 

da kom du fra fjøset i nyfallen snø

med kveldsmjølka skumkvit i spann.

Og tusentall froststjerner tok til å strø

sitt sølv over helgstille land.

 

Du stanset på stien. – Du sto der og såg

med sinnet mot høgtida spent.

Som alteret kvitduket Køsslia låg

og lys hadde stjernene tent.

 

Slik sto du der mangen en julekveld blå

på fjøsstien – lita og trøtt.

Men aldri hørte du klokkene slå

den kvelden da Jesus vart født.

 

Nei, malmljomen trøtnet mot granskog og tall

der langt bakom høgdenes ro.

Nærmere er det til Betlehems stall

for den som har enfoldig tro.

 

Om aldri ei tårnklokkes dirrende klang

til deg djupt i skogen fant inn,

så tonte dog viddenes julekvelds-sang

mildt mot ditt menneskesinn.

Hans Børli