05.07.2018

Morgen

Din kvinne er så vakker

når hun sover.

 

Mot kinnenes matte hvithet

legger tunge vipper

sin kyske, gråtmjuke skygge.

 

Og teppets bevegelse

mot brystets duvende bue

er som en dønning

av grenseløs ømhet.

 

Når øynene hennes åpnes

fra drømmenes tåkesyner

til smil mot en ukjent dag,

da veit du

at ditt eget liv her i verden

ikke lenger er det kjæreste.

 

For dette smilet – for denne gleden

i to øynes fløyelsdjup

skal du bringe dine gode gjerninger

som et offer –

alltid – alltid.

 

Og du smiler mot dagen

og eier et hjerte.

Hans Børli