Din kvinne er så vakker
når hun sover.

Mot kinnenes matte hvithet
legger tunge vipper
sin kyske, gråtmjuke skygge.

Og teppets bevegelse
mot brystets duvende bue
er som en dønning
av grenseløs ømhet.

Når øynene hennes åpnes
fra drømmenes tåkesyner
til smil mot en ukjent dag,
da veit du
at ditt eget liv her i verden
ikke lenger er det kjæreste.

For dette smilet – for denne gleden
i to øynes fløyelsdjup
skal du bringe dine gode gjerninger
som et offer –
alltid – alltid.

Og du smiler mot dagen
og eier et hjerte.

Hans Børli