16.06.2018

Menneskehender

Jeg minnes kvinnene i min barndoms land,

skogskvinnene, svøpt i nøysomhetens

falmete blåtøy.

De arbeidet alltid,

de gikk gjennom dagene

lutende

som i en stri motvind.

Hendene deres var grove og ru, røde

av vaskestamp og kaldvatn og

arbeid arbeid arbeid –

Men best husker jeg stundene da

disse hornete plasskone-hendene

leitet seg nølende tilbake til

en tapt mykhet: Jeg så dem

sanke doggtunge villblommer

en pinsekveld, jeg så dem

berge vask i hus mot uvær.

Lysende hvit vask

hengt ut til tørk på klesnora.

 

Ja, dét husker jeg best:

De kluntete jordhendene

som bar hvitt

varsomt

under en mørknende tordenhimmel.

 

Hans Børli