27.05.2018

Langt innpå skoga

Ti tusen mål skog står og svagar i vind

og tenker og er som et levende sinn.

Og hjertet mitt banker, aleine med alt

som hvisker så stilt og som huier så kaldt

langt innpå skoga, langt innpå skoga,

– ho-ho ho.

 

Je står her og lyer meg sorgsam og rar,

for alt det je spør om, får skogsus til svar.

Og aldri i evighet vil det vel skje

en mann blir så vis som et susende tre

langt innpå skoga, langt innpå skoga,

– ho-ho ho.

 

Men hugsamt er det nå likevel

å høre på grana og vinden i kveld.

De prater sammen som søster og bror

og bruker så vakre, vindville ord

langt innpå skoga, langt innpå skoga,

– ho-ho ho.

 

Og bakenfor høgda, den borteste blå,

skal gåtene alle vel løsningen få

når hjertet er jord under villgraset blakt,

når lengslen er lys i en grenseløs trakt

høgt over skoga, høgt over skoga,

– ho-ho ho.

Hans Børli