04.03.2018

Kyndelsmesse

På vinterens mest forlatte dag,

mens sola stryker som ei skaskutt røy

lågt over snøtoppene i sør,

aner du våren som en usigelig

sakte tone i skumringslyset: Livet

sitter barhendt midt i frosten

og spiller på en trefløyte,

uten å ane at noen lytter

med ørene halvt igjenstoppet

av stillhet og død.

 

Da ser du det med ett: Det er

svarttrosten igjen. Den sitter

inne mellom greinene på en rimgrå busk

og fløyter mjukt for seg sjøl.

Finner tonen, slipper den, prøver på ny,

modulerer uendelig varsomt et tema

til solstrofen den skal synge

i førefallets rå døgn

av oppløsning og tilblivelse.

Hans Børli