13.12.2017

Kveld i advent

Jeg kommer fra skogen.

Det snør,

store ulne fnugg

vimrer nervøst over bakken

som søker de forgjeves å unnslippe den råsvarte jorda.

Ei øks kvelder av i et vedskjul, et skingrende blankt grisehyl kuttes over av et skudd; grenda forliser i stillheten.

Synker som et skipsvrak uendelig

ned-gjennom snøkveldens djup.

Jeg åpner døra  heime fylt av en merkelig angst: Mine kjære sitter uvirkelige i lampelyset,

 

vi løfter armene mot hverandre som gjenferd

tunge av dryppende tang.

Hans Børli