Fattigfolk måtte spare på skjellingen
dengang i «de harde trettiåra».
Vart inga penger til overs
til penklær og slik luksus.
Je minns je sleit konfirmasjonsdressen min
til je var godt over de tjuge.
Vaks reint ut av den til slutt:
Ermene på jakka rakk bare
godt over albågan,
og buksebeina tydde
midt ned på smalleggen.
Je såg ut som et anne’ fugleskræmsel
der je sto og stødde veggen på lokale’.

Og når je riktig kjenner etter,
så har jeg visst levd all min dag
i et liv som je tidlig vaks ut av.

Hans Børli