Troen er en karyatide,
en kvinneskikkelse mellom ruiner.
Forlatt, hensunket i stein,
står hun der ennå
oppreist
med sine blinde øyne.
Templet som hun bar
er forlengst styrtet i grus,
blitt til et leie for ville dyr.
Nå bærer de arrete skuldre
en bør av ingenting:
Det øde rommet
hvor fuglene skriker vilskent.

Hans Børli