Juninatt

Sommeren har helt lys i mørket,

natta driver mellom stammene, sølvaktig

lik androtten fra store dyr i måneskinn.

Bjørk og rogn blar i vinden

med varsomme lauvhender, en bille

kryper fram fra urskogen av røsslyng

og stanser mellom barnålene på stien.

 

Står med kald glans i ryggskjoldet

og tar inn Guds program

med dirrende himmelantenne.

 

Å ja – denne veldige kuppelen av blått

tuftet på svarte granåser, taggete

som kjeften på ei revesaks.

Higende går jeg inn i natta,

mine lenker av frihet

rasler bak meg: Jeg finner aldri

stort nok rom rundt mitt ingenting.

Det er av evighetens ætt.