22.06.2018

Juninatt

Jeg rusler stiene gjennom juni

timen etter at fuglene har tatt kveld.

Stille, dim-lyst;

skodde stiger fra myrene, heggen

står gjenferdshvit av blommer

over det morkne grindsleet

innpå øde skogstorp. All natta

skinnende blank-still som

en landskygge i himmelen.

Det brister en streng i hvert sekund;

angstens mørke ryggfinne

riper blikkstilla i deg.

Da aner du

milde stemmer, mumling

langt ute

der himmelen og jorda møtes

– fortrolige små natt-ord

mellom to som har kjent hverandre

lenge.

 

Ja – denne forunderlige

hvite skumringen –

så blid, så vanmektig villende

som ansiktet til en blind

vendt mot en elsket stemme.

Hans Børli