25.12.2017

Jul igjen …

Nå lyser gamle julekveld

på ny som strålerød juvel

i dette vinterens kvite slør,

som landet  bærer – nå som før.

Og aldri tonte sangen slik

med hjertefødte ord

om fred og fryd på jorderik,

som nå – i gledens kor.

 

Se, stormer klarnet skyet hvelv,

og klokkers tunge kopperskjelv

nå maner dagens strev til kvil,

ja, over tusen kveldsblå mil.

Å – jul igjen! .. Det undres ord

har svøpt sin milde fred

over vinterfavnet armodsjord,

aom krigens mare red.

 

Det glade englekor som sang

om f r e d ved Betlehem en gang,

skal bruse atter nå i kveld,

som ekko frå hver barnesjel.

I hus og hytte – bygd og by

blir julens kjerter tendt,

og vidner med sitt strålegry

at Gud sin sol har vendt.

 

Bak alle bitre vinterdøgn,

med krig og ufred, hat og løgn

nå spirer tru på denne vår,

som julestjernens glitter spår.

Ja, denne tanken tvettes ren

av barneøynes tru,

når nå en julekveld igjen

mot rommets fred slår bru.

Hans Børli