28.06.2018

I vedskålen

Hugalt å drive på med noe

en virkelig kan.

Kløyve ved for eksempel,

dét er god medisin

for kropp såvel som sjel.

Bare dette å ta i økseskaftet

er som å handhelse på

en gammel kjenning.

Så endereiser du en kabbe på

hoggstabben,

svinger øksa og klemmer til,

treffer på millimeteren

(finga og armene og heile kroppen

tenker for deg).

Kabben sprekker med en sprø knekk,

og det lukter så godt av veden,

særlig hvis det er økseslindret,

soltørket bjørk. Du tar opp

ei vedski og snuser på den:

en duft så levende rein,

så nær ved alle ting, og likevel

fjern som en jonsokkveld

i din ungdom, stjerna

i juninatta.

 

Ja, når du står slik i vedskålen

og kløyver helgeveden,

da kan det komme for deg at

du kanskje siktet for høgt

etter mål og mening i livet ditt.

Hans Børli